Vitenskapelig skriving: IMRaD, presisjon og den røde tråden

God forskning som er dårlig skrevet, blir ikke lest. Vitenskapelig skriving er ferdigheten som gjør arbeidet ditt tilgjengelig og troverdig.

IMRaD som ryggrad

De fleste vitenskapelige artikler følger IMRaD: Introduction, Methods, Results and Discussion. Strukturen er ikke en tvangstrøye — den er en kontrakt med leseren om hvor ting hører hjemme. Metode skal ikke tolke; resultater skal ikke drøfte; drøftingen skal ikke rapportere nye data. Denne disiplinen gjør teksten lett å følge og lett å vurdere.

Skriv presist, ikke pompøst

Vitenskapelig språk skal være presist og etterprøvbart, ikke oppblåst. Foretrekk konkrete verb, aktiv der det er naturlig, og setninger leseren ikke må lese to ganger. Uklar skriving skjuler ofte uklar tenkning — å rydde i språket rydder også i argumentet.

Én rød tråd: forskningsspørsmålet fra innledningen skal besvares direkte i konklusjonen. Hvis leseren mister tråden, mister artikkelen gjennomslag.

Skriv for fagfellen

Fagfeller leser kritisk: de leter etter hull i logikken, svake begrunnelser og påstander uten belegg. Å skrive for fagfellen betyr å forutse innvendingene og møte dem i teksten — begrunne valg, oppgi forbehold og skille tydelig mellom hva dataene viser og hva du tolker.

Vanlige feller

• Å blande metode, resultater og tolkning på tvers av IMRaD.
• Å skrive oppblåst i stedet for presist.
• Å miste den røde tråden fra spørsmål til konklusjon.

Klar til å gå videre når…

• Strukturen følger IMRaD konsekvent.
• Språket er presist og etterprøvbart.
• Forskningsspørsmålet besvares direkte til slutt.